I år tenkte jeg å lage en aldri så liten julekalender i mine sosiale medier.

Jeg har ikke hatt overskudd til å skrive her på bloggen, for jeg «henger sånn etter» når det gjelder oppdateringer. Det er for mye å oppdatere og tiden strekker ikke til. Jeg har fulltidsjobb og mere til med å holde meg i live og forsøke å bli kreftfri.

 

Men jeg tenker det er greit å gi livstegn fra meg her på bloggen nå. I sommer fikk jeg meg en noe ubehagelig overraskelse. Jeg skulle kjapt finne bloggen min, for å sende noen en link til et av mine blogginnlegg. I litt latskap skrev jeg bare mitt eget navn i nettleseren, for da dukker bloggen opp. Men resultatet ble jo som et Google-søk. Det dukket opp så mange saker som omhandlet meg selv, at jeg av nysgjerrighet skrollet nedover nettsiden for å ta en nærmere titt. Helt nederst på siden stod det en liste over «relaterte søk», altså en liste over mest søkte ting relatert til mitt navn. På listen stod det «Rebecca Island død». Uææ!! 😳 Det var ganske vemmelig! Men jeg forstår jo at det er flere som ikke kjenner meg som kanskje snubler innom min blogg, fordi den handler om å være kreftsyk. Når de ser at bloggen ikke er oppdatert, lurer de kanskje på om jeg er død. Jeg har jo selv tidligere lest om kreftrammede, og undret på om de fortsatt er i live. Som ung kreftsyk småbarnsmamma vet jeg hvor hardt det treffer en i brystet og magen, når man oppdager at andre unge kreftpasienter ikke har overlevd. I mitt liv har jeg opplevd ett intenst angstanfall. Det var høsten 2016, da jeg var syk første gang. Angsten ble trigget av å lese på bloggen til en småbarnsmor med brystkreft, for å så finne en oppdatering fra enkemannen om at hun var død. Skrekk og gru og bevare meg vel. Marcus måtte stoppe bilen på motorveien. Jeg kunne verken prate eller puste.

Så jo, her er jeg, heldigvis i live og ved godt mot🤗

 

Nå i desember vil jeg prøve å poste ett innlegg hver dag. Ikke oppdateringer fra de siste månedene, men bare om livet generelt. Mest for dokumentasjon, for min egen og familiens skyld, men også for å dele med dere. Jeg kommer nok mest til å bruke mine SoMe-kanaler (Facebook/Instagram/Snapchat). Venner og kjente kan følge meg på Facebook, mens andre er velkommen til å følge meg på Instagram (rebecca_island) og/eller Snapchat (rebeccavaagene).

 

Desember er min favorittid i året. Jeg virkelig ELSKER adventstiden og jul. Den bringer lys og varme inn i min sjel og i mitt hjerte. Jeg tror at desember (og nå etterhvert også Halloween) redder meg gjennom den lange og kalde mørketiden. Jeg ønsker å videreføre litt (les: mye) av min entusiasme for denne høytiden til barna. Og jeg håper og tror at jeg er på god vei.

 

I morgen (eller faktisk bare om noen få timer, ja jeg er dessverre en trøtt «nattugle»🙈) er det klart for årets julekalender. Julekalenderen til barna består nå av 5 deler, hvor av 4 er etablert som tradisjon, mens den 5. delen er ny av i år😅

1. Ett SingSang-kort (en julesang) hver dag
2. Bildekalender (daglig konvolutt med et par minner fra året som har gått. De limes inn i fotoalbum og vi skriver noen ord om dem)
3. Kvalitetstid/julete aktiviteter
4. Standard sjokoladekalender (#barndomsnostalgi)
5. Rampenisse-streker (jo snillere barn, jo mer rampestreker gjør nissen)

Rampenissen flyttet inn hos oss i dag. Og barna fikk brev fra selveste Julenissen. Det var stor begeistring. 

 

(Mal til konvolutt og brev er fra spesiellinor.no)

 

Aktiviteter og Rampenisse blir det sikkert ikke daglig her hos oss. Vi kan ikke gjøre alle tingene på listene under, det er bare «velg og vrak-lister». Dette skal jo være kjekt og ikke utmattende. Vi kan jo heller ikke planlegge dagene våre i detalj, så derfor er alle «luker» åpne og vi tar det litt dag for dag, alt ettersom hvilken form jeg befinner meg i. Det er jo tross alt cellegiftkur på tirsdag (3. desember)😅😖

 

 

I år ønsker jeg altså å ha en julekalender i sosiale medier i tillegg til barnas kalender. Jeg tror jeg vil kalle kalenderen min en blanding av takknemlighetskalender, mimrekalender, bli-kjente-med-jule-Beccis-kalender og (kanskje innimellom) inspirasjonskalender. Kanskje forsøker jeg meg på noe humor 🙈 og sannsynligvis blir det nok av og til litt dans i ekte Beccis-feelgood-stil, hehe😅💃🏻

 

Hver dag fram mot julaften vil jeg (forhåpentligvis) poste et nytt innlegg (som nevnt tidligere 👉🏻 i mine SoMe-kanaler). Der vil jeg daglig

⭐️Fokusere på noe jeg er takknemlig for

⭐️Dele noen gode minner jeg har kjær

⭐️Presentere en julesang som er en av mine favoritter eller på en eller annen måte er viktig for meg for å komme i julestemning

⭐️Noen dager vil jeg dele filmer som er mine favoritter å se i juletiden (får jo dessverre sjelden tid til å se dem lenger da😂)

⭐️ Spre juleglede og livsglede

 

Med dette håper jeg å kunne inspirere andre til å se at det alltid finnes noe positivt å holde fast ved, selv om man i utgangspunktet befinner seg i et mørkelandskap. Livets nedturer blir så mye lettere å stå i om man velger å gi det negative lite fokus og heller rette fokus mot det som er bra❤️Lag deg selv et godt liv. Hvor lykkelig du føler deg er faktisk helt opptil deg selv.

 

Jeg har jo planlagt at jeg en dag skal være frisk. Jeg vet i hjertet mitt at det er mulig. Ikke bare for meg. Men for alle som sliter med ulike kroniske sykdommer. Men ja, det er faktisk helt sinnsykt vanskelig. Men det betyr ikke at det er umulig.

 

Nøkkelen til å bli frisk tror jeg kan være noe ulik for hvert enkelt individ. Selv om det er mange fellestrekk ved dem som har klart det før, tror jeg kanskje ikke at det finnes én felles «oppskrift» som funker for alle. Hver enkelt må finne sin vei, sin nøkkel. Men det er klart at vi kan inspirere hverandre på veien. Det er mye prøving og feiling i det «gamet» her. Men jeg vet i hjertet mitt at jeg kan bli frisk, om jeg bare klarer å finne nøkkelen til akkurat min kreftgåte, før tiden min renner ut.

 

Noen vil kanskje påstå at jeg ilegger meg selv et for stort ansvar. Det er jeg isåfall ikke enig i. Jeg velger selv å ta ansvar for min egen helse. Hvorfor i alle dager skulle jeg IKKE gjøre det? Dersom jeg tenker at jeg ikke kan påvirke mitt liv, min helse og min skjebne, så får jo legene rett i at jeg kommer til å dø. Slik jeg ser det er alternativet til det jeg gjør nå, å akseptere at jeg skal dø ung og bare nyte livet så godt det lar seg gjøre, inntil døden innhenter meg. Det kommer vel ikke som noen overraskelse når jeg sier: Eh, nei, er overhodet ikke interessert 😤 Jeg er interessert i å nyte livet altså. Livet er virkelig en gave. Men jeg aksepterer heller å bytte inn litt livskvalitet og ren nytelse nå, mot hardt arbeid, som jeg håper skal gi avkastning i form av å kunne leve et langt liv, som kreftfri. Vi gjør alle ting på den måten vi føler selv er best. Dette er min måte. Og funker det ikke, må jeg legge om strategien. Å slappe av er nok noe jeg burde gjøre i større grad. Det er bare litt vanskelig når man har «kniven på strupen». Som sagt, det er en del prøving og feiling. Veien blir til mens jeg går og jeg må justere kurs etterhvert som jeg ser resultater, eller mangel på sådan. Og jeg gjør virkelig så godt jeg kan. Jeg håper det er godt nok, slik at jeg finner veien ut av denne kreftlabyrinten. Jeg MÅ det! Jeg ber til høyere makter, universet og mine skytsengler hver dag, om å gi meg nok tid og om å lede meg på riktig vei, slik at jeg blir frisk. Jeg stoler på at jeg blir hørt og at jeg får hjelp❤️😇 

 

I følge statistikk over levetid med min kreftsykdom, var julen i fjor sannsynligvis min siste. Jeg har nå passert øverste gjennomsnittlige levetid. Det er enda godt jeg vet å ikke bry meg særlig mye om statistikk. Men jeg vil «helgardere», sånn i tilfelle årets jul blir min siste (men den skal ikke det!!). Derfor går jeg «all in» når det kommer til kosebarometeret i desember. Her skal det koses og jeg håper på masse julete kvalitetstid sammen med familien denne måneden ☺️❤️

 

Dersom statistikken skulle innhente meg, og jeg ikke får møte julen 2020, håper jeg at familien min vil sette pris på og ta vare på julekalender-sporene jeg la igjen i år❤️ Men jeg går virkelig inn for å være her i julen 2020. Faktisk tenker jeg at målet er å gjenvinne så god helse at jeg kan være her helt til julen 2083, da vil jeg nemlig være 100 år. Det er akkurat passelig, synes jeg 😊🤞🏻😇😅

 

Farvel, november. Og veldig varmt velkommen, desember✨Ha en nydelig adventstid da, dere❤️