7.-8. desember – Å skape den trygge «hjem-følelsen» i julen

I helgen har jeg prioritert familieliv, førjulskos og søvn fremfor blogging. Så her kommer en oppsummert bloggpostom hvordan det gikk.

Det er rart hvor raskt følelsene kan skifte. Var det noen som sa emosjonell berg-og-dal-bane? Det er som sitatet som prydet veggkalenderen min i november sa:

«When everything feels like an up-hill struggle, just think of the view from the top».

Ja, for sånn er livet, det går opp og ned. Alle vil helst befinne seg oppe hele tiden. Men det er først dersom man har erfart å være nede i dalen at man virkelig verdsetter følelsen som det å nå toppen gir. Da står lyset og utsikten i så sterk kontrast til mørket, at man vil sette mer pris på det. Sånn sett kan man si at nedturene lærer oss å være ordentlig takknemlige for oppturene.

Jeg er takknemlig for at helgen min ble lysere og lystigere enn det først så ut til.

 

Rampenissesprell, førjulskos og refleksjon over egen barndoms jul

 

Lørdag morgen våknet Martin og William til et merkelig syn. Rampenissen hadde satt fram juletreet i stuen, klart til pynting. Men han hadde startet å «pynte» treet på egenhånd, med barnas truser og sokker! I toppen hadde han hengt opp en bleie! Guttene synes det var veldig gøy. Men det aller gøyeste var at de skulle få pynte juletreet. Endelig!!! Det har vært litt mas siden november nemlig😅

 

Som barn opplevde jeg julen og førjulstiden på to litt ulike måter, fordi min mor og far ikke bodde sammen. Begge måtene har gitt meg mange gode juleminner. Faren min hadde sine faste tradisjoner. Mamma og jeg laget våre egne, sammen.

 

Faren min sverget til å pynte juletreet lille julaften. Og det skulle være overraskelse for oss barn å komme ned i stuen og titte på treet på morgenen julaften. Broren min og jeg var aldri med og pyntet det. Man kan vel si at jeg var litt heldig når det kom til jul. Jeg fikk jo på en måte både pose og sekk, det beste fra to verdener, kan man vel si.

Mamma kastet helst ut juletreet 1. Nyttårsdag. Men vi likte så godt å ha juletreet lenge. Både lyset, stemningen og lukten måtte vare mer enn én uke, syntes vi. Så vi pyntet det alltid tidlig. Åå, det var så stas å sette på julemusikk og hente kassene med juletrepynt i boden. Alltid like spennende å pakke ut pynten, kule for kule, surret i tørkerull eller dopapir for beskyttelse, haha!

 

Nå lager vi våre tradisjoner. Gutta opplever ikke «både og». De går glipp av overraskelsesmomentet på morgen julaften. Men jeg er ganske sikker på at de får gode minner fra vår måte å gjøre det på. De virkelig frydet seg med julepyntingen og det var helt herlig å se hvor utrolig stolte de var av resultatet. For å ikke snakke om hvor stolte de var da de pakket opp sine egne juletrepynt-produksjoner. Barnehagen er så flink til å ha juleverksted med dem. Så vi har fått masse fin julepynt i julegaver de siste 3 årene😍

 

Rampenissen hadde funnet på enda et sprell som falt i smak denne dagen. Da vi alle fire skulle ut for å dekorere hagen med julelys, hadde han puttet lørdagssnop i skoene deres. Hvilken lykke! Smart var det visst også. Barna hadde den største tålmodigheten vi har opplevd på lenge, da vi voksne jobbet for å feste sånn ca en km med julelys, fordelt på to trær.

 

Dessverre gjorde vi en stor tabbe. Vi glemte å teste at lysene fungerte, før vi hang dem opp. For et strev. Samme slitet, hvert år. Og vi glemmer fra gang til gang hvor pyton jobb det faktisk er å montere julelys. Stige og en lang hekksaks (som forlengelsesarm og gripetang) måtte til for å få alt på plass.

Og så alt det strevet til ingen nytte da! Ingen av lysene lot seg slå på. Vi voksne tok det faktisk litt tyngre enn barna. De bare frydet seg over godteri og at vi skulle inn og pynte juletreet. Faktisk fikk de valgmuligheten mellom å dra på café for å spise sukkerbolle (deres ord for skillingsbolle/kanelbolle) eller å pynte juletreet. Vi voksne var litt slitne og syntes det var litt kort tid til leggetid. Vi prøvde derfor å lokke barna med bolle for å utsette juletrepyntingen til dagen etter. Men det ville de ikke høre snakk om! Okey, når barna våre velger bort sukkerbolle, DA er det virkelig viktige ting på gang altså. Så juletrepynting ble det. Med julemusikk på anlegget og peis på TV’n (Takk, Netflix)😂

 

 

Rampenissen var jammen på ferde igjen den natten. Han dekket på til frokost og adventsstund under bordet.

 

 

Det var to veldig begeistrede gutter som stod opp søndag morgen. Det ble en koselig adventsstund under bordet til en litt sen frokost. Vi tente to lys, leste versene (Så tenner vi to lys i kveld/dag) og sang Tenn lys-sangen. Den nydelige sangen som jeg har blitt så glad i. Og som guttene har blitt så glad i. Han sier ikke ett ord om det. Men jeg mistenker at Marcus setter pris på disse stundene og denne sangen etterhvert også. Selv om vi akkurat denne dagen ikke satt så veldig komfortabelt…

 

 

Baking stod på dagsplanen denne søndagen, hvilket også ble møtt med stormende jubel. Først bakte vi muffinsrundstykker, til frokosten. Deretter kakemenn. Og til slutt lussekatter. Mor tøyde energistrikken sin langt, men det gikk heldigvis godt.

 

Julefilm

Vi fikk også tid til å se en julefilm sammen. En skikkelig koselig julefilm, som bringer julemagien tilbake, The Christmas Chronicles. Den var ny i fjor og ligger på Netflix. Den er amerikansk, men har norsk tale (dubbet). Guttene digger den. Og mor også!

 

 

 

Julesang

 

I dette innlegget vil jeg trekke fram «Home for Christmas» av Maria Mena.

Jeg synes at låten er nydelig. Og så tror jeg at det er denne følelsen vi alle ønsker å kjenne på, en følelse av varme, hjem, tilhørighet, trygghet og omsorg. Jeg tror «hjem-følelsen» kan gjenkjennes hos alle som har gode minner fra sin barndoms jul. Alle, til og med de voksne med voksne barn, tror jeg vil «hjem» til denne barndoms-jul-følelsen, i julen. Kjenne at man er verdsatt og blir tatt vare på. Det er denne trygge «hjem-følelsen» jeg prøver å skape hos Martin og William. Jeg håper virkelig ikke at de blir frarøvet denne tryggheten.

 

Takknemlighet

 

I helgen har jeg kjent på takknemlighet for  mange ting

  • At formen min og energien har vært tilfredstillende nok til å skape mange fine juleminner
  • At vi har et så koselig og trygt sted å bo
  • At jeg har klart å nyte både rundstykker og en cappuccino til adventsfrokosten, samt spist mer normal kost og til og med smakt bittelitt på den hjemmelagde baksten, uten å kjenne på for mye dårlig samvittighet.
  • At mamma og Rune er trygt hjemme fra ferien
  • At jeg sover godt om natten
  • At vi nesten er ferdige å kjøpe julegaver i år. Nå gleder jeg meg til å en dag sette på julemusikk og pakke dem inn, tra la la

 

Husk, jo mer plass du lager til takknemlighet, jo mindre plass tar negative følelser. Nyt førjulstiden❤️⭐️

 

#takknemlighet #hjem #hjemtiljul #kreftkamp #brystkreft #uhelbredeligkreft

1 kommentar
    1. Rebbecca, så fine bilder og koselige aktiviteter for guttene. Du lager så fine minner og gode tradisjoner Rebecca❤️ Kos å mimre barneårene og julekos vi to hadde. No lager du kos for din familie ❤️🌲😍✨ Vi heier på deg og har TRO for at du blir bedre og bedre Rebecca og får positive gode svar på CT 🙏❤️ Glad i deg. Klem mamma

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg