Ting blir sjelden slik man planlegger, sies det. Det er ikke det at vi planlegger så ekstremt mye, eller på detaljnivå. Men i livene våre har vi, foruten min kreftdiagnose to ganger og de følgende det medførte, stort sett fått gjennomført ting slik vi hadde tenkt. Julefeiringer er intet unntak. Ikke før i år. I år går ikke ting slik som planlagt.

I morgen skulle vi ha feiret jul hos Marcus sin søster og familie. Den første julen barna skulle få feire her i Sverige, sammen med andre barn, kusinen og fetterne. 

Uflaks slo virkelig til! Omgangssyken kom og satte en stopper for den planlagte feiringen. I skrivende stund har en av gutta vært syk i nesten 1,5 døgn. Han har akkurat begynt å komme seg litt. Han er nå mobil igjen. Han orker å svare med ord på spørsmål igjen. Og vi får endelig i ham litt drikke og litt knekkebrød.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå undrer vi oss på om dette er det samme viruset som hans bror hadde tirsdag morgen i forrige uke. Han hadde isåfall en mye lettere variant. Og jammen var det lang inkubasjonstid, nesten 5 døgn! Vi håper at alle vi andre går klar av denne forbaska sykdommen.

Selv er jeg ikke særlig i form etter cellegift og fasting. Jeg har vært i en slags zombie-tilværelse i nesten 2 døgn. Fortsatt føles alle dagligdagse oppgaver tunge. Å stå, dusje eller lage mat er utfordrende. Jeg vet jo at det kommer bedre tider. Men jeg håper de kommer litt kvikt, med tanke på at det faktisk er julaften i morgen.

Jeg ber til høyere makter om at jeg må få være her og feire jul med familien min neste år også. Dette skal ikke bli min siste jul. Ikke om det er opp til meg!

Gitt situasjonen har jeg ikke ork til å skrive så mye. Alt i alt kan jeg vel opplyse om at denne «julekalender-bloggen» ble heeelt annerledes enn jeg hadde tenkt på forhånd. Så mye annet som jeg hadde tenkt å skrive om! Tiden og energien strakk ikke til. Slik er det bare. Livet skjer. Livet må prioriteres. Jeg anser det som veldig riktig prioritering av meg😉

Men ingen desemberinnlegg uten min daglige takknemlighet. Takknemlighet er min medisin for å takle motgang.

I dag er jeg takknemlig for at ting tross alt ikke er verre. Alle er «hjemme», ingen er innlagt. Det er ett døgn igjen til julaften starter på skikkelig, og kanskje holder alle seg friske i morgen, når det virkelig gjelder. Jeg sender ut all god energi og tanker om god helse til Universet, i håp om å få god energi og friske omgivelser tilbake. 

Jeg er takknemlig for å ha muligheten til å reise hit for julefeiring. Det er slett ingen selvfølge. Jeg er egentlig heldig. Vi er omgitt av to sett fantastiske besteforeldre til guttene. Og siden vi skal være her helt til den 29. desember, byr forhåpentligvis anledningen seg til å sosialisere med resten av familien senere.

Jeg er også glad for at solen «snudde» i går. Jeg hadde nok vært fortapt i mørketiden om det ikke var for julen og alt lys og varme den fører meg seg. Jeg synes alltid det er litt vemodig å pakke bort julen på nyåret. Der sitter vi tilbake i januarmørket (og februarmørket). Da hjelper det å vite at det allerede går mot lysere tider. Litt etter litt.

Med årets julekort-bilde fra familien Island, ønsker jeg alle venner, familie, kjente og ukjente en riktig god jul.