I dag blir det bare en kort oppdatering. Jeg har hatt det for travelt i dag og jeg må straks i seng da jeg har vanvittig underskudd på søvn.

I dag har jeg tatt blodprøver på sykehuset. For i morgen er det tid for cellegift igjen. Min tredje dose Epirubicin. Barna skal få være med i morgen. Det blir første gang på veldig lenge. Og for første gang på snart ett år, har jeg igjen tenkt å faste. Det vil si, jeg har ikke bare tenkt det, jeg er godt i gang. I skrivende stund er det snart 30 timer siden jeg spiste sist.

Å faste ifm cellegift er ikke standard. Eller noe de konvensjonelle kreftlegene anbefaler. Men man kan finne mye info om det hvis man leter. Jeg fastet før alle cellegiftkurene i 2016 og jeg fastet hele høsten i fjor. Dette fordi jeg hadde fått informasjon om at det kunne beskytte de friske cellene mot cellegiften, slik at bivirkningene og senskadene ble mindre.

Jeg sluttet å faste i januar i år, fordi jeg var gått mye ned i vekt. Men også fordi jeg ønsket å ha mer livskvalitet. Det er ikke bare bare å faste i 2 døgn annenhver uke. Ja, for jeg fikk den gang cellegift hver 14. dag. Og hver 14. dag hadde jeg helt nedbrutt immunforsvar og måtte holde meg hjemme eller var innlagt. Så det var ikke mye tid til å leve livet akkurat. Det har heldigvis endret seg etterhvert.

Men vekten har fortsatt å minke. Jeg veier nå 47 kg. Det er overhodet ikke bra eller ønskelig fra min side. Alle klærne mine er for store. Vekten går ned delvis pga det sunne kostholdet mitt, og delvis fordi at kreften bryter ned muskelmasse for å få ta i det eneste den bruker som energi; glukose. Men jeg har likevel bestemt meg for å faste nå. Dette fordi jeg har lest at fasting i ett døgn før cellegift og 2 døgn etter, visstnok skal gjøre kreftcellene svakere og mer mottagelig for cellegiften.

Jeg er ikke spesielt sulten, men energinivået er naturligvis labert. Jeg kommer ikke til å faste i 2 døgn etter cellegiften. Jeg håper å holde meg til onsdag ettermiddag. Satser på at det vil gå bra. 

Vi prøver å holde aktivitene på et minimum akkurat disse dagene. Her gjelder det å spare på energien. 

Rampenissen hadde tegnet et reinsdyr på toalettpapiret i dag, og han hadde hengt opp en nisselue på adventsstjernen. Enkel moro😆 Han hadde også lagt igjen en lapp om at Julenissen ville ha ønskeliste fra dem.

Så i dag har vi fylt ut ønskeliste. Beskjeden de fikk i brevet fra Julenissen i helgen, om at ikke alle ønsker kan innfris, valgte spesielt Martin å glatt overse. Et av ønskene hans var ekte snø inne i huset og et annet var kirkeklokketårn hvor det kommer ut ekte fyrverkeri fra. Lykke til med det da, mamma og pappa😅

I dag kjente jeg på takknemlighet for at jeg endelig har egne kontaktsykepleiere, etter over ett år som uhelbredelig syk. Og hver tredje uke, når jeg henter ut medisiner som jeg må ha rundt hver kur, kjenner jeg på takknemlighet for at jeg ikke må betale for dem av egen lomme. Frikortet, som jeg forøvrig fikk allerede i begynnelsen av februar (🙈), dekker disse medisiner. Akkurat som de dekker kostnader med cellegiften. Den immunstimulerende sprøyten som jeg må ta etter cellegiften koster rundt 9000 kr per sprøyte. Shit! Kreftbehandling koster flesk.

Krysser fingrene for at jeg tåler kuren godt🤞🏻🙏🏼

Nå er det natta❤️