Søren og. Beinmargen får jammen kjørt seg. De hvite blodcellene mine bukker under for cellegiften. Kroppen min har ikke immunforsvar. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg skulle ha fått tredje dose med halvert Cyklofosfamide i dag. Men jeg måtte dessverre dra fra sykehuset med uforrettet sak. Cellegiftlivet er virkelig uforutsigbart. Sjelden har jeg levd mer etter «vi får bare vente å se»-metoden. Her nytter det ikke å like å ha kontroll eller like å planlegge. For det eneste du vet er at du har null kontroll på hva som skal skje og at det er nesten umulig å planlegge noe som helst.

Men jeg var litt forberedt på dette i dag. Da jeg tok blodprøver på onsdag fikk jeg beskjed om at jeg hadde lavt immunforsvar. Ved ny prøve i går hadde verdien sunket ytterligere. I dag hadde den sunket igjen. Likevel, hadde jeg et håp om at den skulle snu, og øke raskt, slik at jeg ikke måtte få noe opphold i cellegiftbehandlingen.

Jeg fikk snakke med overlegen i dag. Han var forberedt og hadde laget en ny revidert plan, i tilfelle dette skulle skje. Overlegen mente at kombinasjonen av Bortezomibstoffet jeg får om onsdagene og cellegiften om fredagen ble enda hardere for beinmargen (der de hvite blodcellene lages) enn cellegiften alene. 

Jeg hadde først 10 runder med høydose Cyklofosfamide hver 14 dag, fra august til januar.

Dette ble endret til halvert høydose Cyklofosfamide gitt hver uke, med infusjon av Bortezomib 2 dager før. Denne har jeg fått 2 runder av.

Den nye planen fremover nå er høydose Cyklofosfamide hver 14 dag igjen, men med Bortezomib 2 dager før.

Ulempen med avlysningen av cellegift i dag, er at jeg ikke blir satt opp til ny cellegift før neste fredag. Det føles skummelt å gå en hel uke på overtid. Spesielt med tanke på at min forrige cellegift bare var halv dose.

Men jeg må fokusere på det som er positivt:

• nå får jeg en uke med forhåpentligvis god form.

• jeg slipper å ha to lange dager på sykehuset hver eneste uke.

• da den nye planen ble iverksatt, måtte vi avlyse en hyttetur til Marcus sin firmahytte på Ustaoset. Siden vi nå går inn i 14 dagers syklus igjen, åpnet det for at denne hytteturen likevel var mulig å gjennomføre. Og heldigvis hadde ingen andre booket hytten. Så nå har vi booket den igjen. Hell i uhell! Jeg vet om to små gutter som kommer til å bli hoppende glade. Vi krysser fingrene for at formen min blir god!

• det var en som sa til meg: «Husk at kreftcellene sliter minst like mye som blodcellene i beinmargen» Det er jo fint å tenke på.

• det var ingen opplagt synlig kreft på bildene som ble tatt for to uker siden. Det skjer sikkert ingenting galt i løpet av den neste uken uten cellegift.

• jeg skal fortsette å spise masse næringsrik mat, grønnsaker, frukt og bær. Og være i bevegelse. Da har jeg ihvertfall gjort noe bra for kroppen.

• jeg tok en ultralyd av hjertet i går. Det skulle visst ha vært gjort rutinemessig i oktober og i januar, men det har skjedd en glipp. Alt så heldigvis bra ut med hjertet. Enden på veneportslangen lå visst 2 cm inn i hjertets høyre forkammer. Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt ekkelt å tenke på. Jeg får nesten arytmi bare av tanken på at et fremmedlegeme ligger og svaier inni der. Haha, huff! Men jeg har blitt forsikret om at dette ikke er farlig. Så da fokuserer jeg på at hjertet er normalt og at det er bra at jeg har fått VAP, slik at jeg slipper bomstikk og venefloner på vonde, ugunstige plasser.

Da vi var ferdige på sykehuset trosset vi dårlig immunforsvar og dro på restaurant for en lunsj. En slags liten feiring av at jeg får en uke med forhåpentligvis god form og at vi forhåpentligvis får dratt på hyttetur likevel. Vi krysser fingrene, igjen.

Nå skal vi lage oss en fin helg. Ønsker dere alle en riktig god helg også. 

Klem fra Rebecca

#cellegift #uforutsigbart #kreft #brystkreft #neutropen #tenkpositivt #helliuhell