Svar på ny CT/MR og innleggelse av veneport

Onsdag 30. januar fikk jeg endelig noen gode nyheter. De nye bildene som ble tatt etter at ny kreftkul ble operert ut, viser ingen synlige endringer siden bildene som ble tatt i desember. Hurra! Jeg har ikke lest en beskrivelse av bildene, da det ikke ligger tilgjengelig for meg i den delen av journalen som jeg selv har mulighet til å lese. Men jeg har bedt overlegen om å forklare meg dette to ganger. For jeg synes ikke det er så lett å forstå alt. Men det overlegen sier høres positivt ut, og han er fornøyd. Så jeg er happy. Her skulle jeg hatt med happydansen til mamma og meg, som jeg delte på sosiale medier. Men bloggplattformen tillater ikke videoer lenger.

 

Overlegen sier at i lungene er det kun er en bitteliten prikk synlig. Lymfeknuter, bryst, brystvegg og brystbein ser likt ut som i desember. Dvs at det er tilbakegang av kreft sammenlignet med bilder tatt i august og oktober, men at man fortsatt ikke kan si om det er noe kreft igjen i kroppen eller ikke. Det er jo unormale forandringer på bildene, sammenlignet med bilder av friske, men det vil det være også etter at cellegiften tar kreften. Man kan tenke seg at det blir arr eller sår, som er synlige på bildene. Og det er visst ikke så lett å skille dette fra eventuelt noen få gjenlevende kreftceller. Derfor kan de ikke sikkert si om all kreften er borte. Det er slik jeg har forstått det.

 

Fredag 1. februar var det klart for både innleggelse av veneport (VAP) og for min andre dose med halvert Cyklofosfamide. Jeg gruet meg veldig til innleggelse av VAP. Jeg hadde klamret meg til venefloner hele høsten. Men blodårene på den armen jeg kan stikkes i, er ikke særlige gode lenger. Jeg innså at jeg var nødt å få en veneport istedenfor. 

 

Det var litt skummelt å få veneporten. Kanskje fordi jeg jobber i bransjen og vet litt om hva som skal gjøres. Noen ganger hadde det vært en fordel å vite litt mindre. Det er fordeler og ulemper med alt. Også med å være pasient som vanligvis er helsepersonell. Men det gikk veldig fint altså. Ingen komplikasjoner. Og så fikk jeg selv prøvd et av de vanligste smertestillende midler vi bruker på anestesiavdelingen. Fentanyl er jo helt knall, haha! 

Ferdig;-)

 

Denne gangen hadde jeg ganske lite bivirkninger av behandlingen. Uken før hadde jeg magetrøbbel 5 av 7 dager, ugh. Denne gangen var jeg uggen lørdagen, men ganske så bra resten av tiden. På søndagen fikk vi oss til og med en tur i skogen for å grille pølser og marshmallows, samt litt aking.

 

1 kommentar
    1. Hei Rebecca, så bra å høre fra deg igjen og at det ser ut til at behandlingen virker! Håper også du får kommet til hektene igjen i friuken din. Ønsker deg fortsatt god fremgang med behandlingen! Vit at vi nok er mange som tenker på deg 🙏Jeg kjenner deg jo ikke, men følger med deg likevel. Hilsen Anna

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg