Takknemlighet

 

I dag begynner jeg med takknemlighet.

Jeg er så takknemlig for at jeg er i grei form og at immunforsvaret er ok, slik at jeg i dag kunne være med på Luciafeiringen i barnehagen.

På denne dagen i fjor var jeg midt mellom Cyklofosfamide-kurer, som slo immunforsvaret helt i bakken. Jeg måtte den gang delta i Luciafeiringen via Facetime på Marcus sin mobil. William har uttalt flere ganger de siste dagene at han er så glad for at jeg i år skal være med i barnehagen❤️ Det er jeg også!

Jeg mimrer også tilbake til denne tiden i fjor. Flere foreldre, ansatte og barn fra barnehagen tok med seg Marcus og guttene og gikk i fakkeltog til huset vårt. Der stod de i samlet flokk på terrassen vår og fremførte Luciasangen fra Jul i svingen. Tårene trillet og halsen «ble tykk». Etterpå gav disse fantastiske menneskene oss en hel kasse med god mat, godis, gaver til barna og julekort. Masse lys, varme og omsorg, rett inn i hjertene våre. Til dere som var med, tusen takk igjen! Det vil aldri bli glemt❤️

 

 

Denne uken har jeg også kjent på stor takknemlighet for ting som man ofte tar for gitt, som hørsel. Jeg har vært på to julekonserter denne uken. Begge konsertene var fantastiske. Og på begge to lukket jeg innimellom øynene og kjente en lykkefølelse strømme gjennom kroppen. Tenk om jeg ikke var i stand til å høre musikk? Disse fantastiske tonene som får håret på kroppen til å reise seg. Vel, det er jo ikke veldig mange hårstrå på min kropp for tiden, men gåsehud får jeg likevel. Magisk! «Stress is a killer. Music is a healer» hørte jeg nylig. Det er mye sant i det. For sjelen min er musikk virkelig et basalbehov.

 

En tredje ting jeg har kjent på denne uken er takknemlighet for at jeg ikke har sterke smerter. De smertene jeg har nå har jeg såpass god kontroll på og toleranse for, at jeg ikke behøver å bruke sterke smertestillende. Jeg har måtte ty til det av og til tidligere, da smertene var mye sterkere. Men da trengte jeg det kun for å greie å sove. Jeg kan tåle mer smerter i våken tilstand enn på nattestid, er min erfaring. En av ulempene med sterke smertestillende medikamenter er at de påvirker evnen til å kjøre bil. Og for å si det sånn, her vi bor er jeg helt avhengig av bil, både for å komme meg til og fra sykehuset og andre behandlere, men også for å kunne treffe venner og familie, for å kunne handle og for å levere eller hente barna i barnehagen. Sterke smertestillende har også den ulempen at det kan gjøre en mer forstoppet. Det har jeg nok utfordringer med fra før, pga kvalmestillende medisin jeg må ta. Så ja, jeg er takknemlig for å ikke måtte bruke mye smertestillende🙏🏼

 

Rampenissen

 

Denne uken har rampenissen funnet på mye gøy. Han har puttet klinkekuler i støvlene, mistet en dorull ned trappen, laget juletrefest med guttas kosedyr og lekedyr (jeg fikk litt sjokk over hvor mange de har!!), pyntet juletreet med dopapir, latt barna bestemme middag og puttet kongler i matboksen.

Video, se med lyd:

 

I dag hadde han satt en eggekartong med julelys på guttenes rom. Oppi der lå det to egg, to eggeglass med et rart pulver i og en lapp.

De måtte drysse det magiske tryllestøvet (o’boy-pulver) over eggene før de la seg. Så må de vente til i morgen for å se hva som har skjedd. Jeg tipper det er to som blir ganske begeistret i morgen tidlig når de oppdager at eggene har blitt forvandlet til kinderegg i løpet av natten.

 

 

I morgen får de i oppgave å rydde i lekene sine og finne ting som kan gis bort til andre barn. Jeg ønsker å lære guttene at man ikke bare skal være opptatt av seg selv og det å få gaver, men at det også er glede å kunne glede andre og vise omsorg.

 

 

Julesang

 

I går var mamma og jeg på julekonsert med koret Korall. De var så snille at de sendte meg to billetter til konserten tidligere i høst. Dette koret hyret jeg inn til å synge i vielsen vår for 5,5 år siden. De er fantastisk flinke. Siden den gang har jeg og mamma gått på julekonserten deres i Birkeland kirke.

 

 

Ett år sang de en låt jeg aldri hadde hørt før, Herberget mitt, av Anita Skorgan. Jeg ble umiddelbart ganske bergtatt av deres versjon av denne sangen. Jeg har hørt på Anita Skorgans versjon hver jul siden. Og hvert år blir jeg litt skuffet når Korall ikke lenger har med denne låten på julekonserten. Jeg har jo planer om å være her julen 2020. Og da skal jeg jammen forsøke legge inn et ønske om denne låten.

 

I år betyr «Herberget mitt» mer for meg enn bare å være en vakker melodi. For med mitt nye perspektiv så hører jeg plutselig teksten på en helt ny måte. Plutselig handler sangen om noe helt annet, i mine øyne.

Det er som om det jeg hører i teksten nå, er meg selv som står ansikt til ansikt med døden. Selv om jeg ALDRI ville ønsket meg kreften og den livserfaringen jeg nå har fått, føles det på et vis som at kreften er himmelrikets (Universets) svar på mitt rop. Og nå kaller døden på meg, mens jeg kaller på livet og bønnfaller Gud og Universet om å gi meg veiledning og hjelp.

 

Her er sangen om du vil høre den:

 

Ønsker dere alle en god helg⭐️

 

#kreftkamp #uhelbredeligkreft #rampenisse #lucia #takknemlighet #julekalender