Dagen som forandret alt…

På denne dagen for ett år siden, hadde mannen min sin 2. dag i pappaperm.

Her er forresten et bilde av første dag i pappapermen (mandag):

Han skulle ha pappaperm hele sommeren. Tvillingene var nå blitt 14 måneder gamle og jeg ønsket å ha dem hjemme til desember.

Jeg jobbet på sykehuset to kvelder i uken og hadde (dobbel) kontantstøtte ved siden av.

Vi så frem til en fantastisk sommer.

Masse tid sammen som familie. 

Mye tid sammen fikk vi.

Men det ble overhodet ikke den sommeren vi hadde planlagt.

 

Tidlig på dagen (tirsdag) hadde vi med guttene en tur i seilbåten vår. Se her da.

 

Ja, det ser jo koselig ut. Men det var ganske styrete for å være helt ærlig. Guttene var ikke helt komfortabel med bølger og ville bli holdt mesteparten av tiden. Og da de ikke ble holdt, var det veldig spennende å kaste ting over bord. De forsøkte å hive over bord både nyttige og unyttig ting, bl.a. svært viktig utstyr. Og alt vi sa ikke var lov, DET gjorde de bare enda mer av. Noen som sa grå hår? Haha!

 

På ettermiddagen var min mor og jeg ute lekte med guttene i hagen. Jeg stod i døråpningen ut til terrassen og pratet med moren min, samtidig som jeg strøk meg litt frem og tilbake på brystet. Og nei, jeg strøk meg ikke på selve puppen altså. Men omtrent på høyde med stoffet i singlet?en jeg hadde på meg.

Hm, hva var det for noe? Jeg kjente en helt tydelig klump. Hadde den vært der tidligere? Nei, det ville jeg da ha merket! Eller? Jeg bad min mor kjenne på den. Den var veldig tydelig. Hard. 

Jeg hadde sluttet å amme for en måned siden. Kunne det være en tett melkegang? Men ville ikke det ha gjort vondt da? Det var dette jeg synes var mest skremmende med kulen. At jeg ikke kjente noen ting da jeg tok på den. Den var overhodet ikke øm. Dette hadde jeg hørt flere ganger i yrkessammenheng. Finner du noe som er ømt, så er det oftes ikke kreft (selvsagt ingen «regel» uten unntak altså). Varsellampene blinket, men bare litt i det fjerne enda. 

 

Dagen etter (onsdag) skulle jeg på senvakt på sykehuset. Moren min ringte og sa hun ville jeg skulle få en time hos fastlegen. Jeg ringte legekontoret, forklarte situasjonen og sa at jeg skulle utenlands i helgen og deretter kun var hjemme mandagen før jeg skulle reise på ferie på tirsdagen. Jeg fikk time samme dag. Og jeg dro derifra med en åpen henvisning til privat røntgenlab. Jeg valgte privat fordi jeg ikke orket å vente. 

 

Torsdagen fikk jeg time til ultralyd hos Curato. Jeg var jo litt nervøs og da legen skulle undersøke kulen med ultralyd fortalte jeg henne at jeg lett ble bekymret for slike ting som dette. Hun så litt alvorlig ut og sa «for å være helt ærlig med deg så blir jeg litt bekymret jeg også». 

Siden jeg skulle reise, fikk jeg time på Brystdiagnostisk senter på Haukeland med en gang. Det var den samme litt alvorlige stemningen der. Jeg tok ultralyd, mammografi og vevsprøve (de forsøkte først å ta en tynnålsbiopsi, men det gikk ikke). Mammografien var faktisk vondest. Søren så ubehagelig altså.

Overlegen som undersøkte meg ønsket å supplere undersøkelsene med en MR. Denne fikk jeg time til på mandagen. 

Så nå var det bare å svelge klumpen i halsen, tørke tårene og dra hjem og pakke for bryllupsweekend i Praha…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg