Har jeg startet en blogg? Virkelig? Hvorfor det?

Jo, det er flere grunner til det.

Først og fremst fordi jeg har fått råd om å skrive. Skrive ned hvordan jeg har det. For å kunne se framgangen, svart på hvitt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er lenge siden jeg fikk det rådet, av en annen tvillingmamma med brystkreft. 

Jeg kjøpte meg notatbok og alt. Men jeg har ikke orket. Det er mye som har vært et ork denne vinteren.

Men nå har jeg bestemt meg for å prøve. Men, jeg dropper notatboken. Jeg orker jo ikke å skrive for hånd. Haha!

Men å skrive på internett? Hvorfor det?

Jo, det er ganske enkelt fordi jeg har lyst at det jeg skriver skal ha evig liv, i tilfelle mitt liv blir kort. 

Det er ekkelt å skrive det. Si det. Tenke det. Men man må jo være realistisk. Ingen har evig liv. Alle skal vi dø en gang. Og felles for oss alle er at vi ikke vet når det skjer. Men OK, nok dystert prat for i dag! 

Jeg har ikke skrevet ned særlig mye siste året. Det jeg har skriftlig er postene mine på instagram og facebook. Hukommelsen min er ganske tåkete, så jeg vil skrive ned opplevelser og tanker som jeg husker før det forsvinner for alltid. Ved å skrive kan også de av mine av mine venner og familie som ønsker det få et innblikk i Rebeccas verden. Det er ikke alltid jeg orker å prate om ting når jeg blir spurt. Og det er ikke alltid at folk tør å spørre heller. 

En annen grunn til at jeg ønsker å skrive offentlig, er at kanskje noe av det jeg skriver kan være til hjelp for andre som er uheldig å komme i samme situasjon som meg. 

Men som sagt, mest av alt for min egen del. Å skrive er terapi, sies det. Og terapi trenger man, når man har fått en slik livskrise som dette, slengt midt i fleisen.

Rebecca

#nyblogger #førsteblogginnlegg #kreft #ungkreft #brystkreft #mammamedkreft #mammakrefter